”Test, ikke gjett” av Chris D. Meletis, N.D.
Unge A.G.’s helsereise, er en historie som begynner og slutter enkelt, men tar noen interessante vendinger underveis. A.G. kom første gang på mitt kontor for seks år siden, da hun var fire år. Moren hennes fortalte at hun altfor ofte hadde gjentatte symptomer på mellomørebetennelse, overproduksjon av ørevoks, og tette bihuler med tilhørende dryppende nese hele året. Som en ernæringsorientert lege, foreslo jeg i første omgang en matintoleranse test.
A.G. som knapt var fylt fire år, var en overraskende velvillig deltaker, og tok standard serumsprøve for 96 vanlige matvarer på IgE og IgG. A.G.’s resultater avdekket høy reaksjon på melkeprodukter, egg, mandler og peanøtter. Hun hadde også utallige moderate reaksjoner på kreps, asparges, broccoli og kamskjell. Eliminering av disse matvarene var et nødvendig første skritt i hennes behandling, og jeg konfererte med A.G.’s mor rundt dette. De eneste supplementene jeg anbefalte på det daværende tidspunkt, var et bredspektret multivitamin for barn, et fiskeoljeprodukt rikt på EPA og DHA, og et godt probiotisk tilskudd for barn. De to sistnevnte for å gjenskape toleransen i mage/tarm. Å implementere en eliminering- og rotasjons diett for en fireåring, var ingen smal sak. Men, med litt tålmodighet tok jeg med A.G. og hennes mor på en tematur til den lokale helsekostbutikken, og introduserte dem for sunne alternativer som moren kunne bruke til A.G.’s måltider.
Mat, er noe man anser å skulle tilføre oss næring, men ”det som er mat for en, kan være veldig giftig for andre” (Lucretius c.99 f.K – c.55 f.K). Et utsagn som er så fundamentalt riktig. Allikevel slutter det aldri å overraske meg hvor oversett en enkel matintoleranse test er i praksis. En ”easy-to-do” test som kan styre behandlingen mot sikre resultater.
På A.G.’s oppfølgingstime seks uker senere, hadde symptomene blitt bedre. Jeg revurderte A.G.’s diettplan, og la til noen flere matsorter. Etter tolv uker var A.G. en glødende og energisk liten fireåring, og på topp helsemessig. Som en bonus kunne moren rapportere at A.G. hadde sluttet å tisse i sengen om natten. Dessverre slutter ikke A.G’s historie med ”å så levde hun lykkelig…”. Tre år senere kom en litt eldre A.G. igjen inn på mitt kontor, i en alder av sju år. Nå var hun ganske nedkjørt, de tette bihulene hadde kommet sterkere tilbake, hovne lymfekjertler i hals/nakke, mellomørebetennelse med overskudd av ørevoks, røde og flassende øreganger, typisk allergiske reaksjoner, og eksem på armene og magen.
Siden A.G. sist besøkte kontoret vårt, hadde nesen igjen begynt å renne da hun var ca. fem. Hun fikk da steroid nesespray og anti-histaminer oralt, for å kontrollere symptomene på høysnue som barnelegen hadde diagnostisert. Anti-histaminene hadde laget så mye uorden i magen hennes, så hun ble foreskrevet en syrenøytraliserende medisin, cimitidine. Med denne medisinen kunne hun tolerere hele medisinprogrammet som bestod av steroide øredråper for hennes kløende ører, en hydrokortisonkrem for eksemet, og antibiotika.
Mitt tiltak på det nåværende tidspunkt, var ”test, don’t guess”, så jeg bestilte en oppfølgende test på 96 vanlige matvarer på IgE og IgG i tillegg til en prøve som viste en markant eosinofili som delvis forklarte de klassiske atopiske trekkene som var hos den lille jenta. Eksem og høysnue, ja, men ikke astma enda! I tillegg viste testen reaksjon på de samme matvarene som sist, men med noen ekstra. Dette var ikke de nyhetene jeg var ute etter. Det viste seg at moren hadde observert hvor bra A.G. fungerte på eliminerings- og rotasjonsdietten. Hun bestemte seg da for å gjeninnføre de matvarene datteren hadde reagert på, i kosten. En feilvurdering, som jeg selv må påta meg en del av skylden for, siden man alltid kan bli bedre i å ”utdanne” sine klienter. Behandlingsmåten ble derfor som før, og gikk da igjen i riktig retning.
Veldig ofte opplever jeg at barn trenger ganske små forandringer. De er enkle små vesener som bare krever fornuftig vinkling på behandlingen, samt tålmodighet som en nøkkel til suksess. I løpet av seks uker var A.G. mye bedre, og i samarbeid med barnelegen ble hun sakte men sikkert avvent med medisinene. I dag er A.G. en aktiv og sprudlende glad jente som i en alder av ti år inntar en aktiv rolle når det gjelder å lage sunne og gode skolelunsjer. Selvfølgelig med litt hjelp fra sin mor.
