Mykotoksiner og muggsopp

Hvorfor teste mykotoksiner?

Muggsopp og deres mykotoksiner har alltid vært med oss. Det tidligste kjente muggfossilet er omtrent 900 millioner år gammelt. Som medlemmer av muggsoppartriket er de allestedsnær-værende og spiller en viktig rolle i nedbrytningen av organisk materiale.

Fordi mennesker og muggsopp utviklet seg sammen på jorden, inneholder den menneskelige leveren avgiftningsenzymer som kan bryte ned små mengder mykotoksiner.

Siden mennesker har utviklet seg med kapasitet til å avgifte mykotoksiner, hvorfor anses mykotoksineksponeringer nå som betydelige nok til å bekymre Verdens helseorganisasjon (WHO)?

Mykotoksiner anses for tiden som et globalt matsikkerhetsproblemav WHO fordi de er allestedsnærværende i matforsyningen. Mykotoksiner, som andre kjemiske eller metalliske toksiske stoffer, kan finnes sammen i matvarer og kan ha kumulative eller synergistiske effekter. I matforsyningen øker mykotoksinproduksjonen under varme, fuktige forhold.

Mykotoksiner i dyrefôr kan bioakkumuleres i kjøtt, egg og meieriprodukter. Mykotoksiner finnes vanligvis i korn, tørkede nøtter, tørket frukt eller fruktjuicer, kaffebønner og krydder. Mykotoksiner som finnes i matvarer inkluderer trichothecenes, fumonisiner, ochratoksin A, aflatoksiner og zearaloner. Store doser mykotoksiner kan gi uheldige helseeffekter hos både mennesker og husdyr.

Økende bruk av tropiske og subtropiske matvarer, bioakkumulering i matdyr, dårlig ernæring eller redusert tilgjengelighet av næringsstoffer har til sammen økt menneskelig mykotoksineksponering og belastning. De fleste avgiftningsenzymer i kroppen krever næringskofaktorer. Miljøeksponering for kjemikalier, giftige metaller, legemidler, tilsetningsstoffer og fargestoffer kombinert med mykotoksiner, øker den totale toksiske belastningen samtidig som den totale energiproduksjonen og avgiftningskapasiteten reduseres.

Mykotoksinproduserende sopp kan finnes i jorda. Mykotoksineksponering er også mulig for de som utsettes for forurensede byggematerialer, selv om et organisk substrat (som trecellulose) er nødvendig for at mugne byggematerialer kan produsere betydelige mengder mykotoksiner. Omtrent halvparten (28/51) av naturlig mugginfiserte byggematerialer hadde påvisbare mykotoksiner i en fersk studie. Vanligvis skjer slike eksponeringer ved innånding. De fleste mykotoksiner kan produseres av flere sopparter, og vanligvis er det viktigere å vite typen mykotoksin enn å vite hvilken type mugg som produserte den.

Følgende mykotoksiner testes

Ochratoksin A

Aflatoksin gruppe B1, B2, G1, G2

Makrosyklisk trikoteken-gruppe; Roridin A, E, H, L-2, Verrucarin A, J, Satratoksin G, H, Isosatratoksin F

Gliotoksin

Zearalenone

Påvirkning fra forskjellig eksponering

Luftveissymptomer oppstår vanligvis når mykotoksiner inhaleres. Lidelser assosiert med respiratorisk mykotoksineksponering inkluderer astma, kronisk bihule- og nesebetennelse og pneumoni fra oversensitivitet. Disse tilstandene er assosiert med IgE-allergiske responser på mykotoksiner. Allergi og sensitivitet er alltid assosiert med dysregulering av immunsystemet og kan også påvirke / påvirkes av gastrointestinale funksjoner.

Mykotoksiner endrer immunfunksjonene. Mens mange mykotoksineksponeringer øker betennelsen, er noen, for eksempel gliotoksin, kjent for å undertrykke immunfunksjonene. Immunsystemets toleranse og inflammasjon er i stor grad programmert via antigeneksponeringer, men mitokondriell funksjon spiller også en stor rolle i å regulere immunresponser.

Kort fortalt kan man ha forgiftning fra høy eksponering /akkumulering og redusert avgiftningsevne, og/eller allergi mot muggsopp/mykotoksiner. Disse to tilstandene må avdekkes og behandles på forskjellig måte.

Muggsoppallergi vs Mykotoksinforgiftning

IgE-allergi mot muggsopp

Mugg IgE-allergi er en immunrespons mot muggsporer, som resulterer i symptomer som elveblest, kløende øyne, rennende nese og anafylaksi (alvorlig, noen ganger livstruende allergisk reaksjon som kan forårsake hevelse i munn og svelg).

Mykotoksinforgiftning

Mykotoksintoksisitet er forgiftning forårsaket av eksponering for høye nivåer av mykotoksiner produsert av muggsopp, og/eller manglende evne til å bryte ned mykotoksiner.

Mykotoksinforgiftning forveksles ofte med IgE-allergi mot muggsopp da begge er forårsaket av eksponering for mugg. Men de er to forskjellige tilstander som kan kreve forskjellige typer behandlinger og testes på to forskjellige måter.

Det er 4 hovedfamilier innen muggsopp som anses å være de mest vanlig og mest giftig for mennesker:

1. Aspergillus
2. Penicillinum
3. Fusarium
4. Tachybotrys (svartsopp)

Vanlige steder man kan bli eksponert for mykotoksiner i et hus:

• Tak – Stående vann kombinert med fuktig vær og defekte singler kan føre til mugg, sporene fra denne formen kan bevege seg nedover veggene inn i hjemmet.
• Vinduskarmer og dører – Ødelagt isolasjon i vinduer kan føre til at fuktighet kondenserer, slik at mugg kan vokse og treverket rundt råtne.
• Røropplegg – Vannskader fra apparater, toaletter, klimaanlegg eller vannrør kan danne mugg.
• Bad – Innestengt fuktighet p.g.a. dårlig ventilasjon kan føre til at det dannes mugg.
• Klesskap – Oppbevaring av fuktige klær i dårlig ventilerte skap kan føre til muggvekst.
• Peisovn og skorstein – Fuktighet kan bygge seg opp fra dekselet eller hetten og forårsake muggvekst. Dette gjelder spesielt når skorsteinen ikke inspiseres eller brukes regelmessig.
• Vaskerom – Innestengt fuktighet fra lukking av vaskemaskindører etter bruk, kan skape et miljø for mugg.
• Mat – Matvarer som vanligvis er hyllestabile, men som ikke er tilstrekkelig forseglet, kan samle fuktighet fra luften, noe som fører til muggvekst.
• Kjøleskap – Utette kjøleskapslister og råtten mat kan forårsake muggvekst.
• Ventilasjonsanlegg – Kondens i filter, rør og kanaler kombinert med støv kan generere et miljø som er perfekt for muggvekst.
• Kjeller – Fuktighet fra rennende vann i rom som bad og kjøkken kan vises i taket på rommene nedenfor. Fuktighet kan også bli innestengt under papp eller oppbevaringsbokser som står på gulvet. Ved dårlig drenering.

Eksponering for mykotoksiner – helseeffekter

Mykotoksineksponering kan ha alvorlig innvirkning på en persons generelle helse og velvære.

Ved å være klar over de potensielle farene ved mykotoksineksponering, kan du søke passende testing og behandling.

Symptomer fra eksponering fra mykotoksiner kan være:

• IgE-allergi mot muggsopp
• Invalidiserende tretthet
• Smerter i kroppen
• Hjernetåke
• Hodepine
• Luftveisproblemer
• Bihulebetennelse / problemer
• Immunsuppresjon / kronisk sykdom
• Angst og depresjon
• Anemi
• Generell svakhet
• Væskeretensjon
• Kronisk inflamasjon
• Artrose
• Flere krefttyper
• Økt sensitivitet mot bl.a. mat

Symptomer på mykotoksiner er ofte uspesifikke og varierer fra person til person, noe som gjør toksiske eksponeringer utfordrende å fastslå. Derfor er det viktig å alltid mistenke muggsopp/mykotoksiner, og teste når det er hensiktsmessig.

Hvordan kan man vite om man har muggeksponering eller høye mykotoksinnivåer?

Testing for eksponering er den eneste sikre måten. Symptomer kan skyldes muggallergi eller direkte eksponering for mykotoksiner. Mykotoksineksponering kan oppstå fra inntak (spising av forurenset mat), innånding (muggent miljø) eller gjennom huden.

---