Mikrobiomet

Hvorfor teste mikrobene i tarmen?

Testing vil gi deg en oversikt over sammensetningen av mikrobene i fordøyelsen din. Her vil du få tilgang til enkle tiltak for å balansere mikrofloraen, slik at du og bl.a. dine bakterier jobber så godt sammen som mulig. Forskningen antyder at bakteriell ubalanse i mage-tarm kan stå for minst 50% av alle helseplager. Dårlig helse kan komme av ubalanse i tarmfloraen, for mye eller for lite av gode bakterier, eller overvekst av mikrober vi helst ikke vil ha så mange av.

Mikrobene i tarmen, også kalt mikrobiomet, har mange interaksjoner med verten sin. Disse interaksjonene er mange og varierte, og påvirker fysiologiske og metabolske funksjoner som bl.a.:

• Produksjon av kortkjedede fettsyrer til cellene i tykktarmen, og regulering av fysiologien i tarm.
• Regulerer immunsystemet, både systemisk og i tarmsystemet.
• Opprettholder integritet, funksjon og bevegelighet i tarmbarrieren (slimhinne og tarmvegg).
• Regulerer hormonproduksjon i mage-tarm.
• Regulerer responsen på oksidativt stress (manglende antioksidantbeskyttelse).
• Produksjon av vitaminer som bl.a. vitamin K og flere B-vitaminer.
• Hindre kolonisering av potensielt sykdomsfremkallende bakterier/mikrober.
• Metabolisering av plantekjemikalier og kroppsfremmende stoffer (toksiner, medisiner etc.).

---

Hva kan testes?

Vær oppmerksom på at ikke alle markører i listene under testes på alle panelene.

Mage – tarm markører

• Butyrat, acetat, propionat, valerat
• Fekalt okkult blod, slim, fekal pH
• Kalprotektin
• Elastase
• Sekretorisk IgA
• Zonulin
• Beta-glukoronidase
• Steatokrit
• Transglutaminase (tTG) IgA

Analyse av mikrobiomet

• Protozoer
• Parasitter
• Undergrupper av parasitter
• Ormer/helminter
• Bakteriologi (opportunistiske bakterier)
• Mykologi (sopp)
• Patogene bakterier
• Helikobacter pylori (og 8 assosierte virulensfaktorer)
• H.pylori antibiotikaresistensgener (A2142C&G og A2143G)
• Testing av bakterienes følsomhet mot antibiotika (AST)
• Bakteriologisk antibiotikaresistens gentesting (universell)
• Testing av soppens følsomhet mot medikamentell behandling
• Testing av soppens følsomhet mot naturlig behandling
• Virale patogener
• Gunstige bakterier

Informative data fra mikrobiomet

• Relativ overflod av det mikrobielle samfunnet
• Mangfold av mikrobiom (variasjon)
• Mikrobiell rikdom (mengde)
• Personlig klinisk innsikt og forskningsinnsikt
• Påvirkning fra mikrobiomet og mulige helseproblemer

---

Analysemetoder

Det benyttes flere analysemetoder for å innhente all den nødvendige informasjonen.

• PCR og qPCR
• Metagenomisk sekvensering av 28 000+ mikrobielle arter
• Mikrobiologisk kultur
• Gasskromatografi – Massespektromertri (GCMS)

---

Hvordan ta prøven?

Dette er en avføringsprøve som tas hjemme. Det ligger en enkel bruksanvisning inne i test-kittet. 3 rør med avføring sendes til laboratoriet for analysering.

Forberedelser til prøvetaking

• 2 uker før testen: Stopp bruken av antibiotika, soppdrepende midler, urter mot mikrober og NSAIDs, med mindre legen/behandleren sier noe annet.
• 3 dager før testen: Slutt med lakserende midler, probiotika, ricinusolje, aspirin, ibuprofen. Slutt også med kosttilskudd for tarm/lever som enzymer, pre- og probiotika, leveravgiftende urter og mineraler og aminosyrer.
• 2 dager før testen: Følg normalt kosthold, inkludert kjøtt, fisk, grønnsaker, karbohydrater og fett. Vegetarer/veganere kan følge sitt vanlige kosthold.